Parterapi-Ulstein: – Bør bli vanskeligere å skilles

Skilsmisse bør ikke gjøres vanskeligere – individets frihet må respekteres

KrF-leder Dag Inge Ulstein foreslår å gjøre det vanskeligere å skille seg og ønsker å bevilge 30 millioner kroner til gratis parterapi for å redde ekteskap. Selv om intensjonen om å støtte familier er prisverdig, er det viktig å vurdere individets rett til selvbestemmelse og de potensielle negative konsekvensene av å vanskeliggjøre skilsmisse.

Individets rett til selvbestemmelse

Ekteskap er en juridisk og personlig forpliktelse mellom to individer. Når et forhold ikke fungerer, bør det være opp til de involverte partene å avgjøre om de ønsker å fortsette eller avslutte ekteskapet. Å gjøre skilsmisse vanskeligere kan føre til at individer forblir i ulykkelige eller til og med skadelige forhold, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for deres mentale og fysiske helse.

Barnas beste i fokus

Ulstein argumenterer for at skilsmisse har negative konsekvenser for barn, inkludert dårligere skoleresultater og psykiske helseproblemer. Mens det er sant at skilsmisse kan være utfordrende for barn, viser forskning at et konfliktfylt hjemmemiljø kan være enda mer skadelig. Barn som vokser opp i hjem med vedvarende konflikt kan oppleve stress, angst og andre psykiske helseproblemer. Derfor kan det i mange tilfeller være til barnas beste at foreldrene går fra hverandre dersom forholdet er preget av konflikt.

Effektiv bruk av ressurser

Å bevilge 30 millioner kroner til gratis parterapi kan være en god investering for noen familier, men det er viktig å vurdere om dette er den mest effektive bruken av offentlige midler. Ressursene kunne kanskje vært bedre brukt på tiltak som støtter alle familier, uavhengig av deres situasjon, for eksempel ved å styrke skole- og helsetjenester for barn.

Konklusjon

Mens intensjonen om å støtte ekteskap og redusere skilsmisser er forståelig, bør individets rett til selvbestemmelse og barnas beste være i fokus. Å gjøre skilsmisse vanskeligere kan føre til at individer forblir i ulykkelige eller skadelige forhold, noe som kan ha negative konsekvenser for både dem selv og deres barn. Derfor bør vi heller fokusere på å støtte familier gjennom tilgjengelige ressurser og tjenester, samtidig som vi respekterer individets frihet til å ta beslutninger om sitt eget liv.